lørdag 28. april 2018

" Flashback "


Eit skikkeleg flashback, raskt tilbakeblikk, trefte meg ved 
frukostbordet då eg las lokalavisa.
Eg las om kvinna som hadde hatt 
mykje feber og vore svært sjuk,
men som ikkje ville vere lat og gi seg over.
Ho er heldigvis betre no, men det er inga sjølvfylgje.

Eg er nøydd til å skrive ned tankane eg har gått med 
heile formiddagen
 for å få dei ut av hovudet..
I 2005 fekk eg ein akutt og livstruande sjukdom,
medan eg var på jobb og underviste i klasseromet.
Cerebral vaskulitt 
som enkelt sagt er ein betennelsestilstand
i veggen av blodårane i hjerna.
Eg skal ikkje seie så mykje om denne tilstanden,
men at eg var svært sjuk
og låg på sjukehus i 7 veker.
(etterverknadane etter sjukdomen skal eg ikkje ta med
i denne omgong.)
På slutten av året var eg såpass bra at eg kunne
ta oppatt trimturar og prøve å leve normalt.
2. nyttårsdag 2006 hadde eg hjelpt far min å rydde i eit
iskaldt rom i kjellaren før eg om kvelden gjekk 
tur med turvenninna mi.
Heimkomen vart eg litt frostig, men la ikkje så mykje
vekt på det.
Då mannen min kom frå songøving låg eg på sofaen
og fraus under pleddet, eg var
langt frå bra, men tenkte at det ville kome seg når eg
kom meg i senga.
Heile natta fraus og skalv eg, frostriene var fæle,
mannen min heldt rundt meg for å lindre skjelvingane.
Eg målte ikkje temperaturen for å sjå om eg hadde feber,
i ettertid svært skremande at sjukepleiaren sjølv ikkje hadde meir
innsikt...
Om morgonen forsto me at eg måtte til lege,
men eg måtte dusje først...
Eg var nok ikkje heilt klar då eg kom til legekontoret,
ei av mine tidlegare elevar som er legesekretær
tok meg inn på ein benk på ei skiftestove og begynte å måle blodtrykket.
I døsen såg eg at ho vart redd og sprang etter hjelp,
eg hadde nesten ikkje blodtrykk....
Alarmen gjekk og det vart full fart til sjukehus,
diagnose: SEPSIS 
eller blodforgiftning i daglegtale.
Eg fekk god behandlling på intensiv avdeling,
fleire av kroppsfunksjonane var 
i ferd med å bryte saman,
det sto om livet.

To gongar i løpet av eitt år hadde eg overlevd.

I ettertid er eg svært takksam for all hjelpa eg fekk
ved begge sjukdomane.

Eg må vedgå at antennene mine er meir mottakelege
for signal om fare ved mykje feber etter det eg opplevde.
Eg har hatt lungebetennelse nokre gongar sidan og 
har vore snar til lege når feberen har blitt høg.

Det eg vil med dette innlegget er at 
folk må ta på alvor når 
det er høg feber med frostanfall,
og nedsett allmenntilstand.
Mange døyr kvart år av Sepsis.

Det er eigentleg dumt å seie at,
" nei, eg går ikkje til doktor eg veit du" 









torsdag 26. april 2018

Nye puter


Eg er så begeistra for dei fine tinga
syr.
Ho er lærar i barneskulen og 
inspirerer elevar til å
sy mange fine ting.
På fritida syr ho mykje fint som ho sel.
Denne gongen var eg ute etter
nye puter som eg tenkje å ha
i sofaen på hytta.

Eg lika godt desse fargane.
Stoffet har ho kjøpt i Amsterdam der ho er
fast kunde i ein stoffbutikk.


Slik er baksida på dei to putene.
Palmebladstoffet er lekkert.


Fleire måtar å dandere putene på.

 Dei to putene skal eg ta med
til hyttesofaen.


 Eg synest også dette stoffet er nydeleg 
med lauv i forskjellege fargar.
Denne puta vil eg ha heime.
 Palmene på baksida 
i ein annan farge enn dei andre to.

Eg kjøpte forkle også,
men har ikkje tatt bilde av det så
det må bli i eit anna innlegg.

Her finn du tidlegare innlegg om arbeid frå Lappelina










tirsdag 24. april 2018

Minne

I Sanna si utfordring er  
minne
ordet denne veke.

Minna om faren min lever.
Sjøen og fisk var svært viktige.
Han åt fisk i ei eller anna form kvar dag,
gjerne både til frukost, middag og kvelds.
Me snakka ofte om at han kom til å leve
til han vart 100 år han som åt så mykje fisk.
Men dessverre innhenta arbeidsmiljøet frå tidlege
år han, asbest førte til kreft på brysthinna,
Mesoteliom,
og han døydde 86 år gammal 8. mars 2006.

Oldebarnet Celina Marie
får vere med oldefar på fisketur.

Dyrebare augneblinkar.

Oldefar ville gjerne at dei yngre skulle lære
om behandlinga av fisken.
Her får ho sjå korleis han gjer opp og steller den.

Gode minne !

Gemsweeklyphotochallenge v. 17 - Minne -





lørdag 21. april 2018

Vår i full fart


På Harpefossen der me har hytte har
det vore store snømengder heilt til siste veke.
For 3-4 dagar sidan gjorde varmegradene og vinden
kort prosess med mestparten av snøen.

På ein kort tur i nærområdet i dag
fekk eg mange overraskingar.

Kvitveis blømer,
og jammen er her andre
grøne blad også.

Hestehoven kjem rett opp av grus og stein,

Selja er langt komen.
Visste du at seljebarken inneheld salisylsyre og har i
 tusener av år vore brukt som febernedsettande, og
smertestillande ?
I dag blir acetylsalisylsyre framstilt syntetisk og me
kjenner dei som f.eks  Dispril og Globoid.
Kanskje kan me tygge på ei seljegrein visst haudeverken
melder seg når me er på tur i naturen..

Eg måtte plukke med meg nokre
kvitveis tilbake til hytta.

Den vesle mugga har plass til akkurat 
så mange kvitveis.

Eg ynskjer deg fine vårdagar framover.









fredag 20. april 2018

Mannskor


 I går kveld var det korkafè i Ulsteinvik.
Ulstein mannskor sto føre,
og hadde bede til seg 
mannskoret Vyrde frå nabokommuna Sande.
Dei song kvar si avdeling først,
deretter eit rikhaldig matbord (på sunnmørsk vis :)
og åresalg
før dei samla seg til slutt.

Det var ei mektig oppleving 
å høyre 40 songarar i god samklang.
Dei song mellom anna 
Den kvite symra les teksta her 
av Anders Hovden og tonesett av Johan H. Grimstad
Avslutta med
Når fjordene blåner

Salen var full med folk som kosa 
seg gjennom ein fin kveld 
i "Heimebane" sitt lokalmiljø.
Den flotte utsikta frå salen var
prikken over i-en.







tirsdag 17. april 2018

Krus


Utfordringa til Sanna har denne veke
Mugg
som tema. På norsk tyder ordet krus.



Svigerdotter Tanja hadde leire som som eit emne
i bachelorløpet på kunst og handverk.

Ho dreia først koppeform på dreiebenken,
så støypte ho form i gips utifrå den dreia koppeforma.
Deretter brukte ho brun farge på støypeleira som
er helt i formene.
Til slutt den blågrøne glasuren.
Ho laga 4 nydelege krus,
Ottar og eg er så heldige at me fekk
kvar sin av dei.
Tusen takk ♥

NB. Du kan søke etter Tanja til høgre i bloggen,
då finn du mange av arbeida hennar.






søndag 15. april 2018

Håp

Ordet i utfordringa hos Sanna denne veke er
Hopp - 
håp på norsk


"Håpet er skjørt som 
markens blomster "

Henrik Ibsen


Ella Victoria plukka sin første
Hestehov
i år.
Det kan vel diskuterast om akkurat denne
hardføre blomen passa til 
Ibsens dikt....


Her på Sunnmøre har me hatt strålande
ver med tosifra temperaturar siste dagane.

Håp om ein fin vår og sommar er kveikt.








tirsdag 10. april 2018

Fin aprilkveld

Då eg kom heimatt frå strikkekafé i går kveld
måtte eg berre stoppe og nyte og ta bilde
av den fine solnedgangen.
April bruka ofte å ha dei vakraste kveldane.

Sjøhuset

 Båt som er fanga i speglinga

Ein time seinare var utsikta frå
kjøkenglaset slik.

Grågåsa er på plass.
Dei synest visst at eg vart litt nærgåanede
og rømde unna.

Eg gler meg til mange fine kveldar framover.
Det blir nesten som ein lidenskap.




lørdag 7. april 2018

Ishavskjerringa

Eg synest Ishavskjerringa i Brandal på Sunnmøre er eit 
flott syn der ho står ved 


 vender blikket mot havet
og har Sunnmørsfjella bak seg.

Monumentet er laga av
kunstnaren Tore Bjørn Skjølsvik.
" ISHAVSKJERRINGA
Sidan Sunnmøringane starta selfangst har der heile tida
 vore ei dame det har blitt snakka lite om. "Ishavskjerringa".
 Ho som alltid sat igjen heime

 når mannen og ofte både ein og fleire søner reiste på ishavet.

 Som regel byrja dei på denne farefulle seglasen så snart 
dei hadde fått prestehanda på seg.
Dei tenkte ikkje så mykje på faren med det, 
men meir enn ein gong har både far og son kome vekk på same skute. - 
Dei var sterke, sjølvstendige kvinnfolk. Ofte med store barneflokkar,
 som heldt styr på det meste medan mennene var på ishavet.
 Dei hadde ikkje radio som kunne melde ifrå heim korleis stoda var. 
Ho som sat heime visste ingen ting frå dei gjekk ut kring neset 
og til skuta kom siglande inn mot heimestrender igjen.
 Der sto ho, ute på yttarste neset og speida etter skuta 
når den var ventandes heim  Var flagget på heil eller halv stang tru? 
Ofte kom dei ikkje i det heile tatt.
 Skuteforlisa var mange og dramatiske.
 Dei største katastrofane var i 1917 då sju skuter forliste,
 seks i isen og den sjuande på veg til Grønland.
 87 mann kom vekk. Den andre var så seint som i 1952 då det kom vekk 
fem skuter med 78 mann. 
48 koner med 98 umyndige born sat igjen heime utan sin forsørgjar.
Ishavskjerringa hadde ansvaret for heimegard med krøter, sauer, 
slotten og ofte ein stor barneflokk. Ho rodde også små - sjøen
 for å spe på hushaldinga.
Monumentet over "Ishavskjerringa" er no kome på plass
 ved uteområdet på Ishavsmuseet i Brandal. 
Den skal minne oss alle, både i dag og i framtida,
 om deira store innsats og ansvar for barneflokk,
 besteforeldre og heimegard. Medan mennene kjempa sin kamp 
mot naturkreftene på ishavet for å ha eit levebrød
 og i mange tilfelle aldri kom heim."





onsdag 4. april 2018

Inne i


Inuti
er ordet i utfordringa denne veke.
Eg måtte google for å finne ut kva namnet
tyder.
På norsk  seier me inne i, innside, innvendig eller
på engelsk inside.



Eg synest krokus er 
ekstra vakker når du ser den inn i.