Viser innlegg med etiketten Minner. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Minner. Vis alle innlegg

onsdag 20. november 2019

Mønster og oppskrifter

Eg driv og ryddar i skap og skuffer.
Huset er overfylt av ting og tang.
Nei, me skal ikkje flytte i mindre husvære, men
kjenne på at no MÅ eg begynne å kaste !
Både mannen min og eg har vanskar med
å kaste så det er ikkje lett....

Faktisk har alle desse mønstrene blitt brukt.
Fremste mønstret er brudekjolen min som svigermor sydde
sommaren 1970 !
Seinare sydde eg litt både til dei to gutane våre
og til meg sjølv og mannen min.

Litt av det eg strikka i yngre dagar.
Mange av desse plagga ligg i kasser,
har ikkje råd til å kaste dei.

Eg leverte til gjenbrukbutikken.
Kanskje nokon ser nytte i dei ?

Eg er lei for at ikkje får kommentere i 
 bloggane dykkar.
Verken frå iPad eller iPhone 
blir kommentarene mine godtatt.
Eg lova å besøke deg når eg får hente heim
PC og Mac igjen.








tirsdag 24. april 2018

Minne

I Sanna si utfordring er  
minne
ordet denne veke.

Minna om faren min lever.
Sjøen og fisk var svært viktige.
Han åt fisk i ei eller anna form kvar dag,
gjerne både til frukost, middag og kvelds.
Me snakka ofte om at han kom til å leve
til han vart 100 år han som åt så mykje fisk.
Men dessverre innhenta arbeidsmiljøet frå tidlege
år han, asbest førte til kreft på brysthinna,
Mesoteliom,
og han døydde 86 år gammal 8. mars 2006.

Oldebarnet Celina Marie
får vere med oldefar på fisketur.

Dyrebare augneblinkar.

Oldefar ville gjerne at dei yngre skulle lære
om behandlinga av fisken.
Her får ho sjå korleis han gjer opp og steller den.

Gode minne !

Gemsweeklyphotochallenge v. 17 - Minne -





onsdag 13. september 2017

Konfirmasjonen til Celina Marie 9. september 2017


Ei fin helg i september var det konfirmasjon
i Ulstein kyrkje,
102 konfirmantar fordelt på fire gudstenester
over to dagar.
Barnebarnet vårt
Celina Marie sin seremoni var
laurdag kl 12

Det var ei høgtideleg stund
i den vakre kyrkja vår.
Sokneprest Margit Lovise Holte og
kateket Bjørn Losvik
forretta.

Fine Celina Marie !

Med far Andrè og mor Renathe.

Nydelege blomsterdekorasjonar på 
festbordet i Bakargarden
i Ulsteinvik.

Gode kaker og dessertar frå familie og venner var det mykje av,
i god sunnmørsk ånd....

Gåvebordet var pynta med
hardangersaumduken som konfirmanten si oldemor Marie
har brodert.

Celina Marie fekk mange pengegåver.
Av farfar og meg fekk ho bunaden og ei
fotobok med fleire hundre bilde
frå fine stunder i lag med 
alle i familien.

Til lukke med framtida kjære Celina Marie ♥
Helsing farmor og farfar




onsdag 12. april 2017

God påske


Eg vil ynskje alle mine venner

God Påske !

I glaskarmen på hyttekjøkenet
står deler av eit gamalt servise
og sender gode minner.





mandag 13. februar 2017

50-år og heidra


Yngstebroren vår Jon-Ove 
fylte 50 år 9. februar
Som eg skreiv 
 er han 18 år yngre enn meg
som er eldst.
Eg bar han til dåpen og
 me ser mykje til kvarandre
då han bur i barndomsheimen vår
i same tunet.

Dagen feira me i stova vår der
me serverte potetball med godt tilbehør.

Me tok fram kasser med minner frå
barndomen og foreldra våre.
Sysken og svigersysken
kosa seg i fleire timar.

Litt pause med noko søtt 
til kaffi innimellom
praten og mimringa.


------

Dagen etter hadde arbeidsplassen hans 
 tilstelning for personalet 
og der fekk
Jon-Ove utdelt 
Norges Vel medalje for
Lang og tro tjeneste

 Medaljen for lang og tro tjeneste
er tildelt
Jon-Ove Breivik
31 år ved Sunnmøre Reinhaldsverk IKS


Ein stor heider !

Ein ekstra pin til å feste på jakkeslaget.


Gratulerer Jon-Ove !







torsdag 10. november 2016

Slipesteinen


Då eg var lita jente var ei av pliktene å
drage slipesteinen så bestefar
fekk slipe ljåen.
På det vesle småbruket var det
korkje hest eller traktor,
det vart nytta
handemakt til alt arbeidet
sommarstida.
I dag er min barndoms slipestein borte,
men på fjellgarden der mannen
min er fødd har onkelen hans
tatt vare på slipesteinen dei hadde der.


Det var ikkje lett å drage
 med jamn fart slik at ljåen
 vart kvass nok.

Lysta var ikkje alltid like stor,
men eg minnest det i dag
med glede.

Eg deler diktet til Jakob Sande:

SLIPESTEINEN
Mot sør i sola ved eldhusveggen,
der var vel heitt, san, ein sommarsdag,
og reint ein triveleg stad for kleggen, 
og fly og fluger av alle slag.
-
Og midt i surrande flugeflokkar
stod slipesteinen vår, traust og stor,
der rei han stødt på to digre stokkar,
og aksen gjekk i ein fleskesvor.
-
Her var det fyrst eg i verda kjende
kva livsens alvor i røynda er,
når sola steikte so ryggen brende,
og kleggen beit både her og der.
-
Ein framand vilje ved steinene rådde
som nådelaust meg i lekkjer la,
og heilt frå sveiva så vidt eg nådde
eg seint og tidleg laut steinen dra.
-
Her laut eg stå som ein ussel slave
med drengen over til oppsynsmann,
og ryggen krøkt som ein saueklave
og dra for matbiten alt eg vann.
-
På kant med livet på hevn eg grunda
og ynskte steinen for godt stod still,
og eingong kom ho, den store stunda,
og det, må vite, gjekk soleis til:
-
Ein diger klegg seg på steinen sette,
- han var vel mett, so han trengde fred.
Han sat so hoggande godt til rette
med sjølve storslegga like ved.
-
Og før eg sansa meg rett, eg treiv ho,
treiv sjølve storslegga, tung og stor,
og kvinande gjenom lufta dreiv ho
så steinen klovna, – men kleggen for.
-
Eg fekk nok lide for den umaken,
for sjølv om steinen gav legero,
eg vart så merkeleg sår i baken
at eg laut stå liksom steinen sto.
-
Ei vekes tid laut eg gå og vente,
så kom dei heim med ein spilder ny,
men det vart tap opp og tap i mente,
for han dei kom med var tung som bly.

Jakob Sande



torsdag 19. mai 2016

Sæterliv i Aldalen

Sel = seterhus med soverom, kjøken og 
mjølkerom 

Mor mi var frå Hjartåbygda i Volda kommune.
Ho var fødd i 1925
Garden Åsen ligg midt i bygda.
I tillegg til dyrehald hadde
dei einaste telefonapparatet i bygda
som gjorde at ho og syskena
gjekk med telefonbod til
folk på gardane rundt og langt inn
i Austefjorden.
Sæterdrift var ein viktig del av jordbruket.
Det var lite beite for dyra vår og haust,
men på sætra i Aldalen vart det
tidleg grønt. 
Frå tidleg i juni flytta dei buskapen dit og dei
var der vanlegvis i 12 veker.
Mor mi fortalde at dei var 9 jenter med
ansvar for kvart sitt sel og dyr.
 Ho begynte å sætre det året ho gjekk for presten
som 14 åring.
Då hadde ho ansvaret for kyr som ho henta 
frå marka om kvelden og  mjølka dei.
Mjølka vart frakta til bygda 
med handkjerre, ei strabasiøs ferd
i ulendte råser.
Der var ikkje elektrisitet så ho fyrte i omnen,
varma vatn for å vaske mjølkespannene,
så til elva for å skylje dei.
Ho fortalte om kor mørkeredd ho var når
ho sto ved elva.
Det var fortalt ei spøkelsehistorie om ei jente
for lenge sidan, ho hadde
fått eit barn i løynd, og grave det ned
på andre sida av vatnet.
Om kveldane høyrde dei skrik derifrå....
Ho fortalde at ho brukte å synge høgt medan ho var
ved elva for å overdøyve lyden.
I ettertid fekk ho vite at skrika kom frå ein fugl
som ho kalla Mekregauk.

Dei 9 jentene sat oftast i lag laurdagskveldane,
og det kom gjerne besøk frå bygda.

Mor mi fortalde at sætrelivet var travelt,
men ho likte det.
"Det var med på å forme oss, og 
gjere oss sjølvstendige "

På dette bildet står mor mi
nr 2 frå venstre.
Systra hennar, tante Agnes er fem år
eldre og sit på vogna med
hatt og paraply.
Ho såg dei kanskje vel avgarde,
etter å ha sætra i mange år,
og no overlet ansvaret til systra. 

Her står mor mi nr 3 frå høgre.


Selet i Aldalen 
 er halde godt ved like av syskenbarnet mitt.

I min barndom var me på søndagsturar
til Aldalen,
hadde med niste og kosa oss 
i mange timar medan mamma fortalde
 interessant frå ungdomstida si.









lørdag 12. mars 2016

Snøklokke


Galanthus nivalis

svensk: Snödroppar
tyskSchneeglöckchen
eesti: Harilik lumikelluke
English: Snowdrop
français: Perce-neige
magyar: Hóvirág
Nederlands: Sneeuwklokje
polski: Tungeknekker
suomi: Puistolumikello
Türkçe: Adi kardelen

Snøklokkene er vakre,
i vase inne
og i fridom ute.


I går grov eg opp ei slik tue med
blomstrande snøklokker og hadde
 dei i ei krukke.
Eg sette den på grava til foreldra mine.
Mamma var så glad i blomster
og gledde seg spesielt over
dei første vårblomstrane.

Høgt elska - sårt sakna




torsdag 29. oktober 2015

Gamle gjenstandar


I gangen under trappa har eg samla nokre
gamle arva gjenstandar.
Bordet og benken har far min laga
etter modell av eit
bakstebord,
bord der fleire kvinner sat i lag og baka 
lefser eller flatbrød.
Han har òg laga grautspannet av eine
som står til venstre.
Bak står ein skyrdonk frå 1800 talet,
( eit kjørel brukt til sur mjølk)
I midten står eit brødtrau frå 1800 talet.

Det vakre gamle vaskestellet
 manglar dessverre vassmugga.

Eg set stor pris på desse skattane 
frå ei anna tid.




søndag 13. september 2015

Konfirmasjonen til Benjamin 12. sept. 2015


Det var høgtideleg 

då barnebarnet vårt Benjamin fekk 
prestehanda på seg 
i Ulstein kyrkje.

Bilde tatt av Arne Flatin
 Her går Benjamin mellom
soknepresten og kateketen

Flott kar ♥

Fotball er i fokus
kvar dag heile veka så det skulle berre mangle,
bordpynten må vise kva guten
er opptatt av.

Nær førti gjestar
var samla.


Songane:
Til ungdommen, Tenke sjæl, Barn av regnbuen,
Det handle om å leve, Fager kveldsol smiler.

Talane:
Flotte og oppbyggjande ord frå
pappa,
 farfar og onkel

Rikhaldig koldtbord

med blant anna mormor si nydelege
smørbrødkake


Minner

Gåvebordet ,
Mac, aksjefond, lommeur, armbandsur,
barbermaskin m m, og myyykje pengar,
mormor laga bildealbum og
farmor laga fotobok,
med gode minner.

Sunnmørsk kakebord...

Ei av dei flotte kakene

Det var ein fin dag for
konfirmanten 
og for oss alle.



Eg linkar til:








onsdag 29. april 2015

Gamalt

Eg var så heldig å få dette
vakre bordet/kommoden av 
ei familie som heldt på å flytte
mor si til sjukeheimen.
Det var ikkje plass til det i det
nye husværet.

Eg synest det passa så fint
under bildet av barndomsheimen til
 mor mi .

Eg er så takksam for at eg fekk dette
klenodiet,
og vil ta godt vare på det !

Anne-Mari







søndag 12. april 2015

Little Kolibri Orchid

Det er noko fortryllande vakkert over
denne orkidèen.
Den er så kløktig konstruert for å
lokke til seg kolibri og
insekt i regnskogen
der den eigentleg høyre heime...

Mannen min fekk denne etter eit oppdrag
for fleire veker sidan.
Som du ser likar den seg godt i ei tørr stove også :)
Her står den og skin ved sida av 
 gamalt porselen.


Ynskjer deg ei fin ny vårveke.