Å gå stien gjennom
Fløstranda
er aldri einsformig.
Havet og bølgene arbeidar
jamt og trutt.
Ein trimtur der får meg til å
senke skuldrane og fylle lungene med
livgjevande føde.
Eg fann diktet om bølgene på nettet og
synest det passa godt til bildet.
Havets bølger
Av Trond Rudsli, 27.04.2010
" Se havets bølger strekker seg,
de prøver å gripe tak,
I den bølgen som ligger foran,
og flykter fra den som er bak
De synes å være uten kontroll,
så fulle av energi
Som en vill horde raser de frem,
uten mål og mening i
Se havets bølger strekker seg,
se så jevnt de følger hverandre
Men hvem er det som styrer dem,
og sier dem hvor de skal dra
Hvor startet den ville ferden,
og hvor vil den slå mot land
For snart vil den møte veggen et sted,
og jevnes ut i havets sand "