Legenda om dei fire lysa

I dag er det første søndag i advent,

og eg synest det passa å dele 

denne legenda.

"Legenden om de fire lysene

 Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille,
så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sa: "Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene
vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg."
Lyset ble mindre og mindre til slutt sluknet det helt.
Det andre lyset sa: "Mitt navn er tro. Men jeg er blitt overflødig.
Menneskene vil ikke vite av gud lenger. Det er meningsløst at jeg brenner."
Så sluknet det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
"Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lenger kraften til å brenne.
Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke de andre
som de skulle elske." Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så på lysene og sa:
"Dere skal da lyse og ikke slukne", med øyne fulle av tårer.
Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:
"Vær ikke redd ! Så lenge jeg brenner, kan vi 
tenne de andre lysene igjen.
Mitt navn er håp."
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og
tente alle de andre lysene igjen."

"La aldri flammen frå Håpets lys forsvinne i livet ditt.
La hver og en av oss verdsette freden, troskapen, kjærligheten og håpet,
og la oss sørge for at disse lysene aldri slukner."