torsdag 10. november 2016

Slipesteinen


Då eg var lita jente var ei av pliktene å
drage slipesteinen så bestefar
fekk slipe ljåen.
På det vesle småbruket var det
korkje hest eller traktor,
det vart nytta
handemakt til alt arbeidet
sommarstida.
I dag er min barndoms slipestein borte,
men på fjellgarden der mannen
min er fødd har onkelen hans
tatt vare på slipesteinen dei hadde der.


Det var ikkje lett å drage
 med jamn fart slik at ljåen
 vart kvass nok.

Lysta var ikkje alltid like stor,
men eg minnest det i dag
med glede.

Eg deler diktet til Jakob Sande:

SLIPESTEINEN
Mot sør i sola ved eldhusveggen,
der var vel heitt, san, ein sommarsdag,
og reint ein triveleg stad for kleggen, 
og fly og fluger av alle slag.
-
Og midt i surrande flugeflokkar
stod slipesteinen vår, traust og stor,
der rei han stødt på to digre stokkar,
og aksen gjekk i ein fleskesvor.
-
Her var det fyrst eg i verda kjende
kva livsens alvor i røynda er,
når sola steikte so ryggen brende,
og kleggen beit både her og der.
-
Ein framand vilje ved steinene rådde
som nådelaust meg i lekkjer la,
og heilt frå sveiva så vidt eg nådde
eg seint og tidleg laut steinen dra.
-
Her laut eg stå som ein ussel slave
med drengen over til oppsynsmann,
og ryggen krøkt som ein saueklave
og dra for matbiten alt eg vann.
-
På kant med livet på hevn eg grunda
og ynskte steinen for godt stod still,
og eingong kom ho, den store stunda,
og det, må vite, gjekk soleis til:
-
Ein diger klegg seg på steinen sette,
- han var vel mett, so han trengde fred.
Han sat so hoggande godt til rette
med sjølve storslegga like ved.
-
Og før eg sansa meg rett, eg treiv ho,
treiv sjølve storslegga, tung og stor,
og kvinande gjenom lufta dreiv ho
så steinen klovna, – men kleggen for.
-
Eg fekk nok lide for den umaken,
for sjølv om steinen gav legero,
eg vart så merkeleg sår i baken
at eg laut stå liksom steinen sto.
-
Ei vekes tid laut eg gå og vente,
så kom dei heim med ein spilder ny,
men det vart tap opp og tap i mente,
for han dei kom med var tung som bly.

Jakob Sande



10 kommentarer:

  1. Ja, vi husker vel slipesteinen.. Jeg klarer ikke huske helt om vi brukte den til det den skulle brukes til, eller om jeg bare lekte med den.. Vannspruten sto, uansett...og et sjarmerende gammelt "verktøy".. Klem fra Inger Johanne

    SvarSlett
  2. Heisann.... koselig minne som jeg som dessverre ikke deler med deg - byjente som jeg er. Derfor er det ekstra flott å ha Lia som farfaren til mannen min bygde! Der sto det ingen slipestein...
    Ha flott ukeslutt ;:OD)

    SvarSlett
  3. Dette diktet har jeg ikke sett før, men jeg kan se hele situasjonen for meg. Jakob Sande har skrevet mye som er verdt å lese. Jeg husker dette med jevn fart når vi sveiva. Selv om vi hadde plener og plenklipper, var det alltids noe som far slo med ljå. Koselig minne.

    Riktig god helg fra Ingunn

    SvarSlett
  4. Lovely shots of a time gone by.

    SvarSlett
  5. Kos med minner fra barndommen.
    Ha en finfin fredag og god helg.

    SvarSlett
  6. Ja, jeg husker også at det sto slipesteiner mange steder. Det er bra at noen er tatt vare på.

    God helg!

    SvarSlett
  7. Et herlig dikt og vakre minner for deg.
    Jeg husker godt slipesteiner fra barndommen, da vi ofte ferierte på landet og på bondegårder. Det er gode minner for meg. God helg ønskes av Tove

    SvarSlett
  8. Hei
    Jeg kan ikke si at jeg husker slipesteinen, er nok litt for ung til det. Men viktig likevel og minnes barndommen, og slipesteinen er virkelig flott.
    Ønsker deg en fin lørdag.

    Vivi

    SvarSlett
  9. Tur att gamla föremål blir bevarade! Har sett slipsten i arbete men aldrig dragit runt veven.
    Ha det gott! Nu har vi haft två fina novemberdagar och sluppit det trista mörkret.

    SvarSlett
  10. Sweet childhood memories and nice photos.
    I remember as my father deniers the sense with pieces of metal....

    SvarSlett

Eg set stor pris på at du legg igjen ein kommentar :-)