søndag 29. juli 2018

Ei lita hand

På ein liten tur til Hasundhornet
var det mangt å undrast over.


Modne molter som likna på gull.
Gode på smak var dei også.

Blåklokke som nesten kan opnast heilt...
I min barndom høyrde eg at om ein 
greide å vri inn ut på ei blåklokke utan at den revna
kunne ein ynskje seg noko....
Eg greide det aldri :)










2 kommentarer:

  1. To utrolig vakre bilder. Og når jeg ser den blåklokken kan jeg nesten gråte. Jeg elsker å gå i skog og eng, se på - og plukke både blomster og bær. Nå er alt tørket inn. For meg er hele gleden med sommeren borte. Det er ingen blomster her.
    Og multeblomstene som det var så mange av på fjellet på hytta, og som lovet et supert bærår, bare tørket inn. Det samme med blåbærene. Jeg må kose meg med dine bilder! Fargene har sluttet å fortelle her hos meg!
    Du kan se hvordan det er rundt meg i innlegget jeg har lagt ut nå om Blogger's Sunday Walk.
    Beste hilsener fra Tove/fargeneforteller.

    SvarSlett
  2. Deilig molter... jeg plukket på vestkysten... noen :-)))
    Jeg tok en vakker tur med sykkel - en uke - det var så fint.
    Kanskje jeg vil skrive i bloggen.
    Jeg tok reise til googl maps til Hasundhornet... hvilk fantastiske landskap... jeg elsker. Jeg ønsker deg
    mange flere vakre turer kjære Anne-Mari. Klem fra Viola

    SvarSlett

Eg set stor pris på at du legg igjen ein kommentar :-)