mandag 13. juli 2015

90 år ville ho vere ...



i dag 13 juli, 
om ho fekk leve.

Vår varme, rause og omsorgsfulle
mor, svigermor,
bestemor og oldemor
døydde av kreft for 13 år sidan.

Marie vaks opp på Åsen 
i Hjartåbygda, Volda kommune.

På bildet er mamma rundt eitt år.
Syskenflokken på sju miste mor si
den sommaren mamma fylte ni år.
Den sommaren var tante Agnes (til høgre i bildet)
13 år. Ho fortel at ho og mamma som då var 9 år hadde
oppgåva å gjere reint huset før gravferda til mora.
Dei låg på alle fire og skura det store kjøkengolvet
og dekte det med friskt einebar...


Tidleg måtte ho, som mange andre jenter i bygda, på 
sætra i Aldalen om sommaren.
Dei passa kyrne, mjølka og bar spannene
nedatt til garden på bratte
kronglete stiar.
Det var ofte eit slit, men når ho fortalde om det
var det med glede over fine
dagar som sætrejente.
I 1947 gifte ho seg med far vår og flytta til
Ulsteinvik.
Sjå innlegg om det
HER


Mamma var eit arbeidsmenneske heile livet.
Hendene låg aldri i ro.
Ho var ei aktiv kvinne, 
blant anna i Norske Kvinners Sanitetsforeining.
og politiske verv,
Ho fekk plass i boka " 100 år 100 namn " i Ulstein
i 2014.

Sorga og saknet har bleikna,
men framleis tek eg meg i å tenkje at
" dette må eg spørje mamma om "...

Anne-Mari







6 kommentarer:

  1. Vilken kvinna som uträttat så mycket i sitt liv! Fina gamla foton!
    Ha en bra dag!

    SvarSlett
  2. Flotte bilder av moren din, både gamle og nye! Jeg er så heldig at min mor er stadig i live, og det setter jeg veldig stor pris på.

    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  3. Fint å ha gode minner om en god mor :)
    Jeg er heldig å ha min mor i live, hun fylte 90 og feiret stort i fjor høst. Snart drar jeg med mann og barn og barnebarn på besøk. Hun har arbeidsoppgavene klar for oss. Det store huset og hagen trenger stell, og hun klarer ikke så mye som før. Hun tillater seg å være gammel og sier det er artig å se andre arbeide. Hendene skjelver og hodet svimler når hun bøyer seg, bena er ikke som før heller. Men så lenge hun klarer vil hun bo i huset hun og far fikk bygget seg. Jeg blir mer og mer takknemlig for familien jo eldre jeg blir, ser hvor rik jeg er som har dem. Det blir rart når mor en dag ikke er mer. Hun er familiens overhode :)

    SvarSlett
  4. Minner! Så godt å ha minner. ..
    Tenk for ein revolusjon av ei utvikling dei fekk oppleve. Flott med slike dyktige formødre å sjå opp til. Klem

    SvarSlett
  5. For eit fint og rørande innlegg! Jammen hadde dei det strevsamt på den tida.
    Min pappa miste også mor si då han var ni år - dei var ein syskenflokk på fire, han var eldst - yngste syster hans var berre baby. Syskena vart spreidde rundt i bygda hos slektningar.
    Fine minner du har om mor di, ei flott kvinne som du liknar mykje på:)
    Ønsker deg ein fin kveld vidare.
    Klem frå Alva.

    SvarSlett
  6. Slik var det i den tida. Alle måttte trø til, store som små. Og mange ble "morlause" altfor tidlig. Kjenner meg i slekt med disse aktive kvinnene. Det er en glede å ha lyst til å arbeide.
    Mor døde i 2008, og fremdeles er det stunder da jeg gjerne skulle ringt for å fortelle noe, eller spørre om noe. Liker tanken på at hun kanskje ser ned på oss fra oven.
    Nydelig minne over mor!

    Sommerklem fra Ingunn som gjør i stand til å ta imot feriefolk.

    SvarSlett

Eg set stor pris på at du legg igjen ein kommentar :-)