Det som ventet meg

av Parinoush Saniee.
 gjorde sterkt inntrykk

på meg.

Omtale frå forlaget:

" I 1960-årenes Iran flytter ungjenta Masoumeh fra den religiøse byen Qom 

til den moderne hovedstaden Teheran. 

I fem tiår følger vi henne og familien i motgang og medgang 

- gjennom den islamske revolusjonen i slutten av 1970-årene, 

den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak i 1980-årene 

og frem til livet under dagens strengt religiøse styresett. 

Tidlig i ungdommen treffer hun sitt livs store kjærlighet på vei til skolen. 

Men da hennes dypt religiøse familie oppdager forholdet, 

tvinger de henne til å gifte seg med en ung mann 

som hun aldri har sett før bryllupet. 

Det viser seg at han er politisk aktiv i kampen mot sjahen og hans diktatur.

 Da regimet faller og Khomeinis prestestyre tar makten, blir Hamid en nasjonalhelt, 

men faller raskt i unåde hos styresmaktene igjen. 

Senere i livet blir Masoumeh stilt ovenfor et umulig valg: 

skal hun denne gangen endelig følge sitt hjerte,

 eller må hun nok en gang bøye seg for hensynet til familiens ære?

"Det som ventet meg" er en roman om en usedvanlig kvinnes kamp for kjærlighet, rettferdighet og overlevelse under vekslende regimer i en sterkt tradisjonsbundet kultur. Hendelsene som skildres, gjenspeiler opplevelsene og erfaringene til 

en hel generasjon iranske kvinner. 

Romanen er tidenes mest solgte i Iran, men samtidig svært omstridt."

Eg likar å lese bøker som gir eit innblikk

i historie og levesett i forskjellige land.

Eg meinar at me skal respektere og ha toleranse

for andre sin religion og kultur,

men eg blir opprørt og trist

når eg les om kvinner som blir så til dei grader

undertrykt av familien sin og systemet.

Boka handlar om ei sterk kvinne som greier

å få utdanning og hevde sitt syn,

men som blir knebla "nedåt"

av sine eigne.

Eg kan anbefale deg å lese boka

som er både fengjande og opprørande.

God helg frå Anne-Mari