er eit
landemerke
når ein ser Volda
både frå nær og lang avstand.
bilde lånt frå Wikipedia
Dei fire syskena mine og eg har eit særskilt
forhold til Volda kyrkje.
Mor vår,
Marie Elfrida Aasen
f.13. juli 1925,
stod konfirmant i denne kyrkja.
Ho vaks opp i Hjartåbygda
lenger inn i Voldafjorden.
Foreldra våre
Marie og Karl Breivik
vart
Marie og Karl Breivik
vart
vigde i denne kyrkja 10 august 1947.
Me tykkjer dei var eit vakkert par
♥
Dei busette seg i Ulstein der dei tok
over småbruket der far min vaks opp.
over småbruket der far min vaks opp.
( der eg har heimen min framleis)
Ho lengta innatt til fjorden og dei høge
fjella, ho tykte her var for ope mot havet.
Men etter at syster mi og eg var i
4-6 års alderen og sat i fjøresteinane og song
julesongar medan me såg opp i stoveglaset der juletreet glitra,
slutta ho å lengte heimatt.
I ettertid sa ho at då innsåg ho at
det var her ho hadde heimen sin.
Til sin døyande dag undra ho seg over dei fine fargane
når sola gjekk ned i havet,
og vart aldri lei av å nyte dei.
Eit døme på forholdet mor mi hadde
til Volda kyrkje er
bildet ho broderte og hadde på
veggen i stova.
Innlegget knyter eg til
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettKor flink du er å formidle, Anne-Mari! Eg hugsar godt mor di, og veit at de var sterkt knytte til kvarandre. Eg trur du skildrar noko mange kan kjenne seg att i - lengt til den staden ein har vakse opp. Så går det nokre år, og lengten avtek etterkvart som bindinga vert sterkare dit ein er komen :-)
SvarSlettFor eit vakkert innlegg, Anne-Mari! Så koselig å lese!!
SvarSlettVolda kyrkja er eit skikkelig landemerke, det er sikkert:)
Forstår godt at mor di lengta innatt til fjella, det hadde nok eg og gjort! Samtidig så skulle eg ynskje at eg budde slik at eg fekk sjå sola gå i havet:) Men det er vanskeleg å få begge deler;) Det er no eingong slik at heime er der eins kjære er så då finn me oss til rette kvar det enn er:))
Ha ein fin mandagskveld:)
Klem.
Tack så mycket :)
SvarSlettVilken fin kyrka, lite annorlunda :)
Utrolig koselig å lese det du skriver her. Rørende er det.
SvarSlettSå vakker din mor var som konfirmant, og ikke mindre vakker som brud, men en staselig mann ved sin side! Forstår både hennes lengsel til heimstaden,, godt dere hjalp henne der,og henne forhold til kirken. Flott broderi!
Takk for hilsen. Jeg måtte til røntgen med et skadet håndledd, men var heldigvis ikke brudd. Ble mye venting. -Margit-
Så utrulig koselig å lese,ei flott kirke som ligger der:)
SvarSlettNydelig brodert:)
Ønsker deg ei fin ny veke!
Klem fra Lillian
Så fin kyrka och så roligt att läsa din mors förhållande till denna kyrka!
SvarSlettSå herlig å lese.... Ha ei flott veke med alle de gode minnene :)
SvarSlettHer kan vi kjenne oss igjen! Det tar sin tid å bli vant til nye steder og nye måter å leve livet på. Skikkene er forskjellige, og folk er ulike . Vi blir nok prega av omgivelsene våre.
SvarSlettFint kirkebroderi! Og flott bilde av foreldra dine! Jeg har også brodert Tingvoll kirke der jeg ble konfirmert og Gol kirke der vi gifta oss.
Ha en fin mandagskveld!
Klem
Så koselig tekst og bilder. En sånn kirke blir jo helt klart et landemerke. Veldig spesielt tårn på den forresten.
SvarSlettFint landmärke och en vacker berättelse till det!
SvarSlettKoselig å lese og å se på.
SvarSlettTakk for kommentar hos meg, bøkeskogen ligger på Seim i Hordaland. Tenk at jeg glemte helt å ta med hvor den er, men nå har jeg fått det med :)
Takk for tips!!
Ha en fin kveld!!
Vakkert landemerke!
SvarSlettOg der eg såg min ♥-kjære for aller fyrste gong :-)
Vonar du har fine dagar sjølv om været er litt grått.
Fyrte i omnen etter jobb i dag, det gjorde seg ;-)
Nydelig, både ord og bilder.
SvarSlettMan får et nært forhold til landemerker på den måten.
takk for at du delte.
Mormorklem :)
For en flott historie.
SvarSlettFin kveld til deg fra meg :)
Takk for at du delte så levende, jeg følte jeg var der og så solnedgangene sammen med henne. Et fint og rørende innlegg:)
SvarSlettHåper du har gode dager,
varm klem:)
Åååååå for eit VAKKERT innlegg. Eg måtte lese det fleire gongar, så fint var det.
SvarSlettHer var det fleire ting som som eg kjende igjen. Først navnet til mor di......mi heiter Elfrid Marie........berre a-en som mangla og omvendt. Så bilde av kyrkja ( det broderte ) . Er nesten sikker på at det var med besteforeldra til mannen min.
Eg må berre sei det ein gong til.....eit fantastisk innlegg.
God klem frå MarJE.
Det er fint å lese sånne innlegg. Det personlige gjør det så interessant!
SvarSlettMoren din var nydelig. Og kirkebroderiet er et godt minne å ha.
Klem fra Vigdis
Koselig historie. Den kirka har jeg vært i bryllup i. Reiser ofte forbi der. Noen sier at tårnet er så rart. Som et utedo er plassert på toppen. Ja ja. En ser vel litt forskjellig.Nydelig dame din mor, og du har fine minner.
SvarSlettKlem og takk for at du delte denne historien med oss
Nydelig historie ♥
SvarSlettKlem fra Inger
Ett vakkert, nært og personlig innlegg. Takk for at du deler.
SvarSlettklem
Så koselig innlegg; varme, personlige ord og vakre bilder!
SvarSlettNydelig, ble helt rørt...du er fin! :-)
Det er godt og føle tilhørighet og ha gode minner, så flott kirke og bilder fra din familie.
SvarSlettHa en fin høstdag.
Så nydelig moren din var, både som konfirmant og som brud!
SvarSlettEt rørende innlegg :)
Koselig med sånne landemerker, som også blir viktig i familien.
SvarSlettEt nydelig innlegg!
SvarSlettFlotte minner! Dine foreldre var et flott par. Koselig å lese.
God helg! Klem.
Et nydelig innlegg!
SvarSlettFlotte minner! Dine foreldre var et flott par. Koselig å lese.
God helg! Klem.